Ansiktet ble varmt,
jeg kunne føle det gløde.
Pulsen enda raskere,ingen tvil om det.

Jeg fikserte meg inn på de vidåpne pupillene.
Som en overskyet stjernehimmel,
jeg kunne ikke tolke de.

Tankene i meg raste som en storm.
Sekunder føltes som år,
jeg stod der, ubevegelig.

Men så, plutselig.
Jeg kunne ikke tro det.

Mitt hjerte hoppet over et steg.
To steg. Hendene ble svett.
Stormen gikk over i orkan,
før den sakte stilnet i takt med begges puls.

Hun sa ja.